Det kan vi snakke om senere

Vi møtte opp helt uten forventninger. Og det var like greit. For ingenting kunne forberedt på det som møtte oss på Kunstnernes Hus 18. april.

Okay. Vi var litt forberedt. Vi hadde lest invitasjonen. Som sa nordisk etno-noir, eksplosivt, basstungt, inderlig og vrient på en og samme tid. Ingen grunn til å late som om vi ble klokere av de ordene.

På gulvet satt vi. Foran i auditoriet på Kunstnernes Hus. Og der fikk vi først kirkeorgel og sekkepipe. Som var merkelig og deilig på samme tid. Deretter kom Mannen og fire andre menn. Mannen sa ‘Jeg ser dere sitter. Dette er ikke noen sittekonsert. Men det kan vi snakke mer om senere’. Kjærlighet ved første blikk og tone.

I ettertid klarer vi ikke å beskrive hva det var som traff oss. Bortsett fra at det var basstungt, inderlig og vrient på samme tid selvsagt. Vi er nokså sikre på at Mannen – Kyrre Bjørkås – hadde mye å si for totalinntrykket. Erfaringsmessig er det slik at fremmed sjanger kombinert med slem mann, blir vond opplevelse. Men her viste det seg at fremmed sjanger kombinert med Supermann ble befriende og deilig.

De fire andre mennene spilte på mandolin, kjeler, mystiske rytmeinstrumenter, gitar, bass og en slags synthesizer kanskje. Hva vet vel vi. Det vi vet, er at disse folka må ha øvd masse. Ellers kunne neppe eksplosivt, basstungt og vrient framstått som så til de grader samspilt og beroligende.

Kjære New World Vulture: Takk for oss. You say when.

Slippfest og konsert: New World Vulture med venner

Vist 753 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder