Rammstein i Oslo 19. februar var akkurat hva jeg trengte for å huske Es gibt mehr im Leben als dieses!

De vil skape en bedre verden. De er i storbyer på mange kontinenter. De er ikke i Norge.

Velkledde. Veltalende. Fremmedordutstyrte. Morsomme. Kanskje til og med velstående. Og i helt frittstående øyeblikk: nerdete.

Jeg ankom Webdagene 2011 en anelse mindre livredd enn i fjor. Og hadde samtidig skyhøye forventninger siden jeg i fjor ble slått i bakken av sirkusartister og amerikanske superforelesere.

Fordi jeg syns det er ganske dyrt å delta å webdagene, håper jeg at disse får skikkelig store honorarer for å holde foredrag for oss (i uprioritert rekkefølge):

• Even Westvang
• Karen McGraven
• Eivind Lund
• Jostein Magnussen
• Matt Jones (selv om vi var veldig trøtte da det endelig ble hans tur)

Men jeg tipper at jeg treffer med bare 40 prosent der og at de hjemmeavlede webguruene må klare seg med Tusen Takk (Jostein M), En Bedre Middag (Eivind Lund) og Littegranne Penger (Even Westvang). Gud, jeg håper jeg tar feil! [Kommentar Later. Much Later: Jeg tok feil! Unntatt for han som tilhører arrangørene. Takk og lov.]

Så hva lærte vi i år da?

JARED SPOOL …
- The iPod is an inferior product
iPod er et elendig produkt med elendig funksjonalitet, men den er likevel markedsleder på grunn av blant annet Apple-store og hvite ørepropper, og det selges 147 av dem hvert minutt.
[Jeg har ikke iPod. Jeg er en avviker]

- If you look up disaster in the dictionary, you will see a picture of the Sharepoint logo
Sharepoint er en katastrofe.
[Jeg bruker sharepoint på jobben. Jeg er en katastrofe]

- Chicken sexers!
Det finnes folk som lever av å bestemme kjønn på nyfødte kyllinger og de bruker bare magefølelsen.
[Jeg har stor tro på magefølelse]

- Experience design!
Det er vanskelig å lære bort hvordan man vet hva som virker.
[Hmmm]

- Vision, Feedback, Culture
Ha greie på hva dere lager, hva folk syns om det og gi folk belønning for fiaskoer.
[God idé]

AARON WALTER
- Attractive things make people feel good
Og når vi har det bra, blir vi mer kreative.

- Babies
Vi elsker alt som minner oss om babyer. Evolusjon har lært oss til å elske babyer, ellers ville vi spist dem.

- Emotional connection
Folk bør få en følelsesmessig tilknytning til æpper.

KAREN MCGRANE
- Think beyond the template
Vi skal skape opplevelser, og gammelt innhold i ny eske gjør eierne av innholdet sinte. Bra innhold er grunnen til at folk kommer.

MARTE KLOUMAN
- Kundeservice er kjærlighet
Og kontortid er for pyser.

ESPEN SYSTAD
- Folk er lekne
10 prosent av innholdet skal være laget av leserne

KRISTINE MADSEN
- Dere må sette dere inn i reglene
Nesten alt er forbudt. Men det går an å få tillatelse av opphavsrettshaver.

SUSANNA LAURIN
- Brukervennlighet og tilgjengelighet er to sider av samme sak
Det handler om oss alle hvis vi lever lenge nok.

EVEN WESTVANG
!
Her har jeg ingen notater fordi jeg var lamslått av det fantastiske foredraget. Men ifølge Twitter mente jeg følgende:
Absolutely fabulous! Visualisering av nordmenns flyttemønster basert på skattelistene. Takk @even! #webdagene
Go @even! Offentlige data på #webdagene

JOSTEIN MAGNUSSEN
- Når du aksepterer at beslutninger tas på grunnlag av absurde innspill, går det galt
Sint på kunder som hører på sjefer som ikke skjønner noe som helst av web og som egentlig heller ikke bryr seg om sluttresultatet.
[Språkbruken var egentlig litt frekkere. Men jeg tror dette er en av Norges beste foredragsholdere]

EIVIND LUND
- Kundene til Innovasjon Norge har bare ett eneste spørsmål: Kan jeg få penger?
Nettstedene avspeiler de organisasjonene de tilhører. Men hvis konsulentene stiller krav, blir det lettere å få gjennom prosjektet i egen organisasjon.
[Det er umulig å la være å elske en mann som stiller foran denne forsamlinga med en bunke ark som han leser fra. Du skal få komme i bursdagen min!]

STEPHEN ANDERSON
- More gamelike applications
Denne mannen har laget en bok om forførende interaksjonsdesign og han mener at vi liker å leke og spille og sånt.
[Jeg liker å leke. Jeg liker å spille. Stephen har rett]

MATT JONES
- We can write it, but we have to make sure everybody can read it
- Kitten video. And a dog
Jeg skal se på webcasten hva Matt egentlig snakka om. Han starta dessverre med å vise et bilde av en øl. Og deretter gikk det rett utforbakke.
[Men jeg skjønte at Matt kanskje var den kuleste mannen på hele webdagene. Det var noe med attitude og det at han var barføtt

Første kokosbolle etter ferien ble inntatt i solveggen utenfor Helga Eng mens jeg leste Natt&Dag og drakk kaffe kjøpt hos den hyggeligste kaffebarmannen på Blindern

[Dette skal egentlig bli en egen sone på Origo. Men prestasjonsangst gjør at vi starter litt mykt. Prestasjonangsten handler ikke altfor mye om at grunnleggerne av Dark Mountain skal kjøre teksten i google translate og bli sinte. Sånn er ikke verden.]

Lykkelig er jeg som ble invitert til Uncivilisation 2011 i midten av august. Historiene vi delte på festivalen, skal jeg komme tilbake til. Men inntil videre skylder jeg mine norske likesinnede å dele fakta om Uncivilisation og om The Dark Mountain Project.

Grunnleggerne bak Dark Mountain – de to britiske journalistene og skribentene Dougald Hine og Paul Kingsnorth – påpeker at tiden er inne for nye historier. Tanken er at Dark Mountain skal forvandles til å være nye måter å se og skrive om verden på. Det er dette som kalles ikkesivilisasjon – eller uncivilisation.

Det hele startet opp over noen øl på en pub. To frustrerte journalister ville skrive nye og viktige historier. Som en oppfølger formulerte Dougald og Paul åtte prinsipper som skal inspirere skribenter. Og som kanskje først og fremst treffer oss som har levd av å skrive nesten-viktige og nesten-sanne historier i en årrekke.

De åtte prinsippene for ikkesivilisasjon er cirka slik:
[Les dem på engelsk hvis du vil:
Dark-Mountain.net: Eight Principles of Uncivilisation]

• Vi lever i en tid der mye rakner både sosialt, økonomisk og økologisk. Overalt omkring oss ser vi tegn på at måten vi lever på allerede er på vei over i historien. Vi vil møte denne realiteten på en ærlig måte og lære hvordan vi skal leve med den.

• Vi tar avstand fra overbevisningen om at de krisene verden havner oppi, kan reduseres til en samling ‘problemer’ som bare trenger teknologiske eller politiske ‘løsninger’.

• Vi tror at krisene i dag har røtter i de historiene vi har fortalt oss selv og hverandre. Vi har til hensikt å utfordre de historiene som underbygger sivilisasjonen vår: myten om framskritt, myten om menneskets sentrale plass, myten om vår adskillelse fra ‘naturen’. Disse mytene er spesielt farlige fordi vi har glemt at de er myter.

• Vi vil at historiefortelling skal spille en viktigere rolle enn å være underholdning. Det er gjennom historier at vi skaper virkeligheten.

• Menneskene er ikke poenget og formålet med planeten. Vi vil starte med å forsøke å gå et skritt utenfor den menneskelige bobla. Ved omhyggelig oppmerksomhet vil vi knytte oss til den ikkemenneskelige verden.

• Vi vil løfte fram skriving og kunst som er grunnfestet i tid og sted. Litteraturen har altfor lenge blitt dominert av de som lever i de kosmopolitiske festningene.

• Vi vil ikke miste oss selv i utdyping av teorier og ideologier. Ordene vil være elementære. Vi skriver med møkk under neglene.

• Slutten på verden slik vi kjenner den er ikke full stopp. Sammen vil vi finne håpet forbi håpet og stiene som leder til den ukjente verden foran oss.

Vil du være med på å delta i The Dark Mountain Project? Kommenter på innlegget eller send en direktemelding!

Bildene er fra Uncivilisation 2011 i East Meon sør i England:

Dark-Mountain.net: Les mer om The Dark Mountain Project
Uncivilisation.co.uk: Les mer om Uncivilisation

Et par begreper ble det for meg vanskelig å finne gode fornorskninger av. Deilig at dette ikke handler om å være flink, bare om å være ærlig …

Vi kunne valgt å tie. Men vi står heller fram med sannheten om vår aller første potethøst.

Stor var spenningen da vi utstyrt med bøtte og spade gikk ut i bakgården for å ta fatt på innhøstingen.

Enorm var skuffelsen da én gigantpotet, ti normalstørrelsespoteter og 20 mikropoteter så vidt dekket bunnen av den medbragte bøtta.

Vi sier ikke mer og lar heller bildene fortelle historien om sjølberginga som uteble. For denne sesongen i hvert fall.

For ordens skyld: Historien om sjølberginga fram til den uteble:
1. Sjølberging iverksatt

2. Sjølberging del 2

3. Welcome to the Jungle

Klart for innhøsting

Overdimensjonert potetbøtte

Den Aller Største Poteten er ganske stor

De andre potetene er ikke så veldig store

Stakkars, stakkars Ozzy. Jeg hadde tenkt å fortelle hele sannheten om hvor umåtelig trist det var å overvære Ozzy på Odderøya Live. Men så postet Politiken sin anmeldelse fra den danske konserten i dag, og jeg tenkte at mitt bidrag til å kommentere Ozzy, får bli å anbefale danskenes omtale av Mormor Ozzy:

Ozzy Osbourne gav den som metaltræt mormor

Det er dessverre sant alt de skriver. Selv om jeg ikke aner hvem Ulla Terkelsen er.

Ingenting å utsette på Odderøya for øvrig. Grønt gress og friskt øl og halvgamle halvrockere var prima.

Det er kanskje ikke nødvendig å beskrive skuffelsen ved å oppsøke en restaurant i ødemarka bare for å oppdage at det er konsertkveld.

- Det er vel ikke blues? spurte jeg
- Ikke akkurat blues. Det er kjempebra! svarte de
- Men hvis det er blues, kan jeg gå med én gang uten å betale? spurte jeg
- Selvfølgelig. Men kanskje du liker det! svarte de

Og jeg likte det.

Kjetil Grande er nå min nye ledestjerne. Aldri har noen blitt tatt så grundig på senga som den nesten-blues-forventende restaurantgjesten Gran i møte med Grande. Vi behøvde ikke drikke ham høy og mørk engang. Han var høy, mørk og absolutely fabulous – med en stemme som han må ha stått veldig langt framme i køen for å få tildelt.

Hujedamej.

Jeg har egentlig ingenting å tilføye.
Annet enn:
Takk til Café Generalen i Kristiansand og deres uimotståelige vertinne Karo for å nøde meg til å bli på kafeen lenge nok til å bli bergtatt.

Og takk til Grande og hans – etter min oppfatning – geniale musikere for å ha løftet sinnsstemningen enormt på sannsynligvis varig basis. Attaboy!

En gang på begynnelsen av 1990-tallet var jeg på Ekebergsletta med barna mine. En far var der også med sine barn. Og han hadde med seg en kassetelefon med antenne. “Han er sikkert lege”, sa jeg til barna mine. For på den tiden var det bare folk som vi måtte ha tak i øyeblikkelig som trengte mobiltelefon.

Da jeg var tenåring og var på interrail noen ganger på 80-tallet, hadde jeg absolutt ingen kontakt med noen hjemme i Norge fra jeg forlot Oslo og til jeg var tilbake. Men ingen var bekymret for meg av den grunn. Og da jeg var på Roskilde Festival på midten av 90-tallet, rett og slett forduftet jeg fra jordas overflate under hele festivalen. Enda jeg hadde små barn hjemme i Oslo. Og de overlevde helt fint.

Noen har distribuert en historie om alt vi gjorde før som ingen gjør nå lenger. Jeg liker spesielt den delen om at vi “kunne gå ut om morgenen og ikke komme hjem igjen før etter at gatelysene ble tent om kvelden Ingen kunne få tak i oss i løpet av hele dagen”. Vi var barn. Og det gikk bra.

Da jeg var på ferie i sommer, passerte vi en nedlagt kafé, og vennene mine kunne fortelle meg at for 30 år siden var dette landsbyens eneste telefonboks. Her sto de i kø i flere timer hvis de trengte å få kontakt med noen utenfor øya – og det var ikke alltid at telefonforbindelsen holdt helt til det ble deres tur.

Joda. Det er helt fint å kunne ringe en ambulanse dersom noen segner om på t-banen. Og det er helt fint å kunne ringe etter hjelp dersom jeg brekker beinet i skiløypa. Men kom ikke og fortell meg at det føles som et framskritt at alle som kommer for sent til møtet ringer fra heisen og sier de er der om tre minutter. Og fortell meg ikke at det oppleves som meningsfullt hver gang noen ringer deg og spør “Hvor er du?”

Potetplantene er cirka 80 cm høye nå

Og de er mange …

Og som bonus: Tomta full av markjordbær.

In en mørk hall sto og satt vi. For å oppleve Edvardas digitale kunst The Lolita Story.

Det er den tida på året. Når vi tenker Så fort det gikk. Og så tenker vi Ett år til neste gang. Deretter tenker vi i ganske mange uker på hvor fullstendig best i verden det er å være på Roskilde Festival.

Og noen ganger roper vi Kan dere slutte med å spørre om hvordan vi hadde det i gjørma! For vi har ikke vært i gjørma. Kun 1 stk én times regnskur som flinke-flinke festivalfolka hadde skrapt vekk fra festivalplassen da vi kom tilbake neste dag.

En vakker dag skal vi poste bilder og fortellinger fra virkeligheten på #RF11. Men akkurat nå er det nok å se på Orange i solnedgang mens vi svelger og svelger gjennom klumpen i halsen.

Inntil videre:
De 17 første åra
#RF10: Valient Thorr – gutta med støvlene