Viser arkivet for stikkord gamledager

- Hvor er du?

En gang på begynnelsen av 1990-tallet var jeg på Ekebergsletta med barna mine. En far var der også med sine barn. Og han hadde med seg en kassetelefon med antenne. “Han er sikkert lege”, sa jeg til barna mine. For på den tiden var det bare folk som vi måtte ha tak i øyeblikkelig som trengte mobiltelefon.

Da jeg var tenåring og var på interrail noen ganger på 80-tallet, hadde jeg absolutt ingen kontakt med noen hjemme i Norge fra jeg forlot Oslo og til jeg var tilbake. Men ingen var bekymret for meg av den grunn. Og da jeg var på Roskilde Festival på midten av 90-tallet, rett og slett forduftet jeg fra jordas overflate under hele festivalen. Enda jeg hadde små barn hjemme i Oslo. Og de overlevde helt fint.

Noen har distribuert en historie om alt vi gjorde før som ingen gjør nå lenger. Jeg liker spesielt den delen om at vi “kunne gå ut om morgenen og ikke komme hjem igjen før etter at gatelysene ble tent om kvelden Ingen kunne få tak i oss i løpet av hele dagen”. Vi var barn. Og det gikk bra.

Da jeg var på ferie i sommer, passerte vi en nedlagt kafé, og vennene mine kunne fortelle meg at for 30 år siden var dette landsbyens eneste telefonboks. Her sto de i kø i flere timer hvis de trengte å få kontakt med noen utenfor øya – og det var ikke alltid at telefonforbindelsen holdt helt til det ble deres tur.

Joda. Det er helt fint å kunne ringe en ambulanse dersom noen segner om på t-banen. Og det er helt fint å kunne ringe etter hjelp dersom jeg brekker beinet i skiløypa. Men kom ikke og fortell meg at det føles som et framskritt at alle som kommer for sent til møtet ringer fra heisen og sier de er der om tre minutter. Og fortell meg ikke at det oppleves som meningsfullt hver gang noen ringer deg og spør “Hvor er du?”

Valuta for penga

Hver gang vi betaler kommunale avgifter, kommer det opp en post om feier. Og endelig, etter fire år, fikk vi valuta for feiepenga.

Jeg hadde ventet meg flosshatter og svarte frakker. Men to hunks i svarte jeans og svarte gensere dukket opp og spurte Bruker dere begge pipeløpene? Jeg svarte Jeg aner ikke! Og så spratt den ene opp på taket iført maske og en slags stakefjær.

Det hele var over på cirka fire minutter. Og nå er det fire år til neste gang.

Alt var bedre før. Sånn som William Carrick fanget det opp her i bildet Chimney Sweep som du finner i National Galleries of Scotland:

Dere må gå på do. Sa han

Og det måtte vi. Vi gikk faktisk både på herrer og damer.
Tida har stått stille på denne veikroa. We like!

Damer

Herrer