Viser arkivet for stikkord hon

Monsterpuddelfrykten

Folk med hund skjønner ikke at helt vanlige mennesker ofte er redde for det hundeeiere anser for å være helt vanlige hunder.

En sint monsterpuddel sitter ofte på samme buss som meg på morgenen. Den knurrer og gneldrer hele tiden. Og eieren klapper den blidt på hodet og sier Så da! og Nå er vi snart framme! og Se, En Annen Hund! Og jeg holder armen opp foran strupen, slik jeg innbiller meg at jeg skal gjøre dersom en hund er i ferd med å angripe.

Sannsynligvis kaller alle hundeeiere i bygda meg for Hun Med Armen fordi jeg konsekvent går med én arm foran strupen når jeg møter et menneske med en potensiell drapsmaskin i bånd. Og det er helt greit for meg. Det kunne vært verre; de kunne kalt meg Hon Med Fønen; og alle vet jo hva det indikerer; reker i buksesømmen.

[Har du sett Smala Sussie, husker du kanskje hvem Hon Med Fønen er. ]